Aisaretaino

Izaki var alltid trygg på skolen som måtte jobbe med å være best. Det er veldig mye du får det du legger i scenariet. Han er mer enn i stand til å komme seg til oppgaven enten det er klubb eller tennis. Han liker også å være i strid med andre og se igjennom dritten og skumringen som er så forfriskende. Han gjør det ikke engang for å vise seg frem, bare fordi menneskers grunnehet irriterer ham.
Hakamada er den stille. Stillvann renner dypt, bortsett fra at han alltid ser ut til å være våt. Han er vidunderbarnet for så vidt ting bare kommer lett for ham. Han trenger ikke å jobbe eller studere og bare klarer å komme på toppen, noe som er frustrerende for Izaki som innser at han aldri vil nå det nivået, uansett hvor hardt han prøver.
Så det er litt rivalisering mellom dem, men ikke så mye fordi Izaki vet at han ikke har noen sjanse til å ta igjen. Selv om han ikke skjønner at Hakamada aldri konkurrerte med ham. Og så er det Hakamadas attraksjon som Izaki ikke kan forstå i det hele tatt.
8 år etter det.
Etter en skolegjenforening befinner Izaki seg i et forhold han aldri gikk med på med Hakamada, fyren han hatet så mye på videregående. Hakamada står overfor stein og reagerer ikke som om han var tilbake på skolen, og det er interessant å se hans vanskelige og oppriktige forsøk på å komme nær Izaki som tror han bare blir brukt til sex.